Generelt om korrosjon

Det finnes mange miljøer, forhold og materialer som kan forårsake korrosjon, deriblant saltholdig havluft, brannhemmende materialer, damp, ammoniakk, impregnering, veisalt, uensartede metaller og mye mer. Beslag, spiker, skruer og anker av metall kan korrodere og miste bæreevnen hvis de er montert i korrosive miljøer eller i kontakt med korrosive materialer.

De mange variablene som inngår i en byggning betyr at det er umulig å forutsi om og når evt. korrosjon vil nærme seg et kritisk nivå. Denne relative usikkerheten betyr samtidig at det er viktig at de spesifikasjonsansvarlige har den kunnskapen om potensielle risikoer som er nødvendig, for å kunne velge et produkt som er egnet til den bestemte konstruksjonen. Samtidig er det viktig at det utføres løpende vedlikehold og periodiske kontroller, spesielt av installasjoner utendørs. 

Det er helt normalt at det oppstår korrosjon på utendørs installasjoner. Det hender til og med at rustfritt syrefast stål korroderer. Hvis det oppstår lett korrosjon som f.eks. hvit rust på sink, betyr det ikke at bæreevnen svekkes. Hvis det derimot oppstår kraftig korrosjon som f.eks. rød rust, må konstruksjonen inspiseres av en rådgivende ingeniør eller lignende. Det kan være tilstrekkelig å rense de komponentene som er utsatt. Rød rustkorrosjon på stål vil som oftest fortsette å spre seg og kan føre til store skader.

På grunn av de mange forskjellige kjemiske trebehandlingsmetodene og regionale forskjeller i disse, er det blitt svært komplekst å velge riktig coating. Vi forsøker her å formidle en basiskunnskap om emnet, men det er viktig at man hele tiden selv er på jakt etter nødvendig informasjon og litteratur som gis ut av andre. 

Det er viktig at man velger et festemiddel som passer til beslaget, slik at man unngår at beslagets bæreevne svekkes.

Galvanisk korrosjon

Galvanisk korrosjon (også kjent som bi-metallisk korrosjon, uensartet metallisk korrosjon eller kontaktkorrosjon) oppstår når uensartede metaller (f.eks. varmforsinket stål og rustfritt stål) kommer i kontakt med hverandre i en korrosiv elektrolytt (f.eks. saltholdig vann, syre osv.).

Når et galvanisk par dannes, blir den ene parten til anode og vil korrodere raskere enn den ville ha gjort alene, mens den andre parten blir katode og vil korrodere langsommere enn den ville ha gjort alene. For at galvanisk korrosjon kan oppstå, er der tre forhold som må oppfylles:

1. Metaller med ulik elektrokjemisk sammensetning finnes
2. Disse metallene settes sammen i en elektrisk kontakt (f.eks. en skrue i et metallbeslag)
3. Disse metallene utsettes for en elektrolytt (f.eks. vann)

Materialenes relative edelhet kan forutsies ved å måle dets korrosjonspotensiale. Her finner du en liste over materialenes relative korrosjonsfasthet i saltvann:

Et lite anode/katode-område bør unngås. I disse tilfellene vil den galvaniske strømmen bli konsentrert på et svært lite anodisk område. Under disse forholdene vil hurtig oppløsning av anoden forekomme.

Ugunstige anode/katode-områder oppstår ofte ved festemidler i en samling beslag. Man bør derfor unngå å feste beslag av rustfritt syrefast stål med spiker og skruer av karbonstål, da området hvor de to materialtypene kommer i berøring med hverandre er svært lite. Dermed vil festemidlet bli angrepet meget aggressivt, noe som vil føre til mer korrosjon. Omvendt er risikoen for korrosjon mye mindre hvis et beslag av karbonstål festes med rustfri spiker eller rustfrie skruer. 

Man kan unngå bi-metallisk korrosjon ved å fjerne elektrolytten fra forbindelsen f.eks. ved å lakkere eller isolere samlingen med tape. Alternativt kan de to metallene isoleres fra hverandre ved enten å lakkere alle kontaktflater eller ved å bruke ikke-metallisk isolasjonsmateriale, typisk nylon, neopren eller teflon underlagsskiver, puter eller pakninger, alt avhengig av den spesifikke applikasjonen. 

Tabellen nedenfor viser hvordan typiske materialer reagerer når de brukes sammen under forskjellige forhold, også avhengig av kontaktområdets størrelse som beskrevet tidligere.

Det er ofte vanskelig å komme med generelle uttalelser om noen materialer (f.eks. aluminium) da tilstedeværelsen av potensielle ingredienser i den spesifikke legeringen (f.eks. kobber) kan ha stor innvirkning på materialets korrosjonsbestandighet når det utsettes for en elektrolytt (f.eks. veisalt).

I tillegg kan en etterbehandling (f.eks. eloksering) også ha stor innvirkning på materialets korrosjonsbestandighet. Spesielt hvor stål med en lett legering i miljøer med høy luftfuktighet kommer i kontakt med små karbonpartikler, kan bi-metallisk korrosjon danne grunnlag for korrosjon av rustfritt syrefastt stål. Dette kan f.eks. forekomme hvis rustfrie festemidler festes med ikke-rustfrie verktøy.

Stor ANODE (karbonstål) område, liten KATODE (rustfritt syrefast stål) område angriper ikke skruen av rustfritt syrefast stål og relativt lite angrep på karbonstålet.

Stor KATODE (rustfritt syrefast stål) område, liten ANODE (karbonstål) område angriper ikke det rustfrie stålet, men relativt stort angrep på skruen av karbonstål.

Anode vs katode matrix